Välkommen till Skandinaviska!

På vilket språk kommer du att skriva?

  • Svenska

  • Norsk

  • Dansk

  • Føroyskt

  • Íslenska

Rezultati ankete su vidlјivi nakon glasanja.
looodica:
Jeg skjønner det,men til å ikke gå på noe kurs så er du faktisk veldig flink....

Hvorfor valgte du svensk og ikke norsk eller dansk?

Dansk er jo det språket som har mest likheter med det tyske språket :)
Kliknite za proširenje...
Nei, jag inte ga pa ett kurs, jag kan inte laer ett sprack pa ett kurs.
Der var tillfällighet.
Jag inte tro pa det, jag kan inte ser det.
Med mig tyska jag farsto mer svenska enn dansk.
 
looodica:
Ok,men de pleier å si at dansk er ganske likt det tyske språket....

Jeg må igjen si at du må jobbe mere med grammatikken din fordi jeg ser at du har en del feil....sier ikke det for å være slem men for å hjelpe deg :)
Kliknite za proširenje...

Tack.

Evo vidi pa proceni sam dal je slicno... ja sam izvorni govorin nemackog jezika tj. nem mi je maternji pored srpskog.
Mozda nemacki govorim i bilje nego srpski :eek:
Fora je sto se oslanjam na nemacki da bi govorio svedski, ja svedski sve razumem isto i norveski,
a danski je vec nekako drugaciji, ne znam zasto oni to kazu da je nemackom najslicniji danski kada je nemackom
najslicniji holandski (bukvalno kao srpski i makedonski)

Ich bin hier um etwas über die skandinavischen Sprachen zu lernen, ich verstehe alle germanische Sprachen, ausser Englsich.
Jag är här att laer vad över skanidinaviska spraken, jag farstö allt germanska spraken, utom Engleska.


Nemacki: Leben, Glaube, Liebe, Hoffnung, Was, wasser, Luft, Ich, Vater, Mutter, Bruder, Schwester, Soh, Tochter.
Holandsi:- Leven, Geloof, Liefde, Hoop, -----wat , water, Lucht, Ik, Vadder, Mudder, brur, schwester, Zoon, Dochter.
Danskiot------- Liv, Tro, kaerlighed, Hopp, ----vad , vatnen, luft, Jeg,-------- far, mor, ----Bror,soaster, Soan, datter.


Eins, Zwei, Drei
een, twij, drij
en,to, tre


 
Evo sad cu ja neshto da ti kazem....skandinavski jezik sam po sebi kad pogledash i ne postiji jer je meshan nemacki i engleski jezik.A to shto govore da je danski slican nemackom jeste bash zato shto kad govore vishe vuce ka nemackom nego ka shvedskom i norveshkom jeziku.Jer norvezani i shvedjani oni pricaju bash ono cisto dok vec danci uvijaju zavijaju i zbog toga kazu da je slican nemackom.
Nemacki jeste slican holandskom ali mi kad slushamo dance ne beze daleko od te nemacke,teshko je tebi to objasniti jer ne koristish toliko skandinavski jezik a da ga slushash svaki dan video bi veliku razliku.
Eh da shto se tice gramatike tu vec ne mozesh da razmishljash kao nemac jer je skroz drugacija gramatika u skandinaviji nego u nemackoj.Ucila sam nemacki dve godine i mogu ti reci da je mnogo teza gramatika.

Jeg for skrive litt på norsk så de ikke tar bort posten min....

Danskene skriver ikke likt som tyskerne men de snakker ganske likt.
 
kad usavrsim ovaj svedski onda cu da krenem na norveski (izgovor) :D
Pitao bih de za neku preporuku gde i kako da ga naucim, ali ja to ne mogu planski, vec samo prirodnim putem (da usvajam jezik) slusanjem... :D
Ja sam za 2 meseca naucio sve reci, samo mi sad treba da se oslobodim nemacke stukture, i da se ''povezem'' sa skandinavskom, jer npr neke kontrukcije recenica u ksnadinavskim jezicima za nemce izgledaju naopako, ali ipak to je tako pravilno :D
 
Moze mada je mnogo lakshi norveshki da se nauci,jer je kako da kazem cist jezik nema tu neka krivljenja :lol:

Pa jedino da nadjesh neki film preko youtube tako bi najpre naucio ili da procitash VG to su ti njihove najcitanije novine...kazu da se i tako lako moze nauciti jedan jezik :)

Jeste tacno je to da ispadnu naopako ali takva im je gramatika,ali zaista ako covek ima zelju i volju nije ni malo tezak jezik da se nauci :)
 
Om purisme i norsk språkhistorie

Ordet purisme kommer etymologis (beskrivende, fortellende, forklarende) fra det latinske navnet "purus", som betyr "rein". I en språkpolitisk sammenheng refererer purisme til en normeringsideologi preget av tanken om det rene språket; visse fremmende språkinnslag bør holdes ute, det er dem som gjør språket urent. På handlingsplanet er det mest vanlig at purismen er rettet mot ord, men det kan i prinsippet gjelde alle nivåer av språket. Rundt 1850 var det to menn som jobbet ivrig for å få et norsk skriftspråk. De ønsket det samme, men hadde ulikt syn på hvordan de skulle gjøre det. Det var nemlig Ivar Aasen og Knud Knudsen.

Knudsen ville spre dialektene fra bysamfunnet over til bondesamfunnet, mens Aasen samlet inn nye dialekter og talemåter fra bondesamfunnet. Ivar Aasen ville lage et nytt norsk skriftspråk med basis i flere dialekter. Han ville ha et nasjonalt språk som folket kjente seg igjen i. Og i perioden fra 1842-46 reiste han rundt i landet og "samlet" dialekter. Aasen tok utgangspunkt i dialektene, han ønsket ingen påvirkning fra dansken så derfor gikk han utenfor byene når han samlet dialekter. I 1853 kom han ut med en bok, "Prøver af Landsmaalet i Norge", dette er begynnelsen på det man i dag kaller Aasen-normalen. Det ble kalt "Landsmaalet" fordi det skulle være for alle i hele landet. I dag kalles det "Nynorsk". Aasen er i senere tid kalt "nynorskens far". Ivar Aasens arbeid med å dele landsmålet kan deles inn i tre perioder. Den første var ideperioden (1836-42); da Aasen formulerer det programmet ham skulle komme til å bruke livet til å oppfylle. Den andre perioden, innsamlingsperioden (1842-50); da Aasen samler inn språkdialekter fra allmennheten, og publiserer resultatet i en grammatikkbok og en ordbok. Den tredje perioden, språkplanleggingsperioden (1850-73); da Aasen kommer til slutt fram til den skriftformen vi kaller "Aasen-normalen".

Knut Knudsen var ikke bare en tilhenger av fornorskningslinja, som gikk inn for en fornorskning av dansken, men bidro også sterkt til å få den gjennomført. Han hadde tidlig mange ideer om hvordan språket skulle og burde være. Knud Knudsen var lærer og mente at man burde bygge skriftspråket på talemålet. Men det var ikke snakk om hvilket som helst talemål, Knudsen mente "Den dannede dagligtale". Han ville altså gradvis fornorske skriftspråket. Som lærer opplevde han at elevene hadde problemer med rettskriving fordi det var dansk. Han ønsket å fjerne stavelser og ord som ikke var likt med talemålet, bløte konsonanter måtte bli harde. Som for eksempel "løbe" måtte bli løpe og "gade" måtte bli gate. I 1862 kom det en rettskrivningsreform, da ble en del av Knudsen sine forslag til reformer vedtatt. Dette ble senere kalt "Riksmål" og er i dag det vi kaller "bokmål".

Debatten om det "norske skriftspråket" sluttet ikke i 1900, men pågår den dag i dag. Man har prøvd å lage ett skriftspråk, noe de ville kalle "samnorsk", som skulle være en sammensmelting av nynorsk og bokmål. Men det gikk ikke, folk ser på språket som en nasjonal skatt. Og derfor er det nok ingen som vil gi opp sitt språk frivillig. Og det at vi har to skriftspråk, er en kulturskatt. Det er ikke mange andre land som kan velge mellom to skriftspråk.

I dag finnes det ikke mange områder som fortsatt ikke er påvirket av språkrensing, vi ser i dag at mesteparten av dialekter som er blitt utformet fra gammelt av. Skrivemåten bokmål blir praktisert ut over hele landet men det er talemåten som skiller seg ut, et eksempel på dette er forskjellen mellom "nordlendingene" og Oslo folk. En typisk nordlending ville pratet sånn; "halo, kossen går’det me dæ? He du trokki inj flokken?" mens en fra Oslo ville pratet mer likt bokmål (ved forutsetning at han eller hun ikke snakker "gatespråk"); "hei, hvordan går det med deg? Har du trukket inn flokken"(eks med flokk grunnet mange fra nord - Norge har reinsdyrflokk). Alle nordiske landene har en eller annen form for offisiell språknormering med formelle vedtak om f, eks rett og gal skrivemåte av et ord. Men ikke alle samfunn ønsker i å følge slike offisielle normer. Det finnes noen nordmenn som fortsatt skriver lunch, selv om dette ordet har vært nominert til lunsj siden 1924. Men mest sannsynlig så skriver alle sjalu, og ikke jaloux. For å fange opp ett viktig perspektiv er det nyttig å skille mellom offisiell norm (ordbøker og bøker som er skrevet på riktig bokmål) og privat norm (aviser, ukeblad og lignende). Begge deler er normer, for de har en autoritet til å virke inn på talemåten eller skrivemåten til folk, og de tjener som referanser for de som skriver. På spørsmål om hvorfor en skriver slik, kan dette vises til offisielle normeringsvedtak (jf. Lunsj), mens andre viser til private rettskrivingsordbøker eller til praksis i en avis.
 
Å løh! Shof den schpaa kæba! Med våre nye landsmenn har vi fått inn en del nye ord i språket vårt. Blant en del ungdom består talespråket av ord og uttrykk fra flere land blandet med norsk. Såkalt kebabnorsk eller walla-språk.
For utenforstående er dette språket helt uforståelig og det er nettopp det som er meningen. For ungdommene som bruker dette språket, fungerer det som et stammespråk og brukes bare dem imellom. På den måten kan man for eksempel si nøyaktig hvor fin rumpa på en forbipasserende dame er, uten at hun har anelse om hva som bli sagt. Her er noen eksempler på hvor store forskjeller det er:

Schpaa = Pen, bra - språk = Arabisk
Walla = Lover/sverger (ved allah) - språk = Arabisk, urdu
Chillern = Slapper av - språk = Engelsk
Kæbe = ung jente, (prostituert) - Språk = Berbisk

Dette er bare noen få eksempler på det såkalte gatespråket. Uansett hva lingvister og språkprofessorer måtte mene, så finner vi de mest innovative (aktive, nyskapende) språkmakere i Norge blant ungdommen. Og da særlig i vennegjengen. Over hele landet blir det norske språk daglig supplert med nye ord og utrykk. Mange blir ikke noe annet enn døgnfluer, men mange finner veien inn i dagligtale og ordbøkene; corner, clutch, noob (nybegynner), snowboard, kjerra, hallaballa (hei kamerat),osv…

Kampen mellom nynorsk og bokmål er et betydelig stort område innenfor språkrensing i dag. På norske skoler er nynorsk ett obligatorisk fag, men det er ikke så mange som er fornøyd med dette. Flere og flere ungdommer vil enten bli kvitt nynorsk eller at det skal bli omgjort til et valgfag. Forskjellen på bokmål og nynorsk er at nynorsk er en sammenkobling av alle dialekter i Norge .Bokmål er konstruert på en annen måte, er konstruert ut fra dansk skrift slik nordmennene snakket dansk for om lag 100 år siden. Når bokmål blir kalt "dannet dagligtale" er dette det samme som dansk med norsk lydverk, eller dansk-norsk som bokmål hette fram til 1929.. La oss analysere. Ungdom fra Oslo misliker nynorsk. Så enkelt er det. Hvis de kunne velge det bort helt, ville mesteparten gjort det (tatt fra statistisk sentralbyrå). De få gjenværende som hadde valgt nynorsk er desom ble tvunget av foreldrene, samt et par - tre litteraturprofessor "wannabes" som later som de synes nynorsk er vakkert, gjerne innen diktning.

Nynorsk er blant de fagene som står lavest på rangstigen på norske skoler. Elevene syter og klager over at faget er vanskelig å lære, mens nynorsk - forkjemperne mener at det kun er innsatsvilje som skal til. Det er klart man trenger innsatsvilje for å lære nynorsk. Det trenger man for å lære alle fag. Problemer er at svært få bokmålstalende elever ser nytteverdien i å lære sidemål. Det heter seg at hvis man mottar et brev eller et dokument på nynorsk, så skal man svare på nynorsk. Hvis dette er den eneste grunnen til at elevene skal lære seg faget, er det ikke rart de klager. Er det viktig å ta vare på nynorsk? Beriker det språket slik ekspertene sier? Mister vi en viktig del av det norske språk hvis det forsvinner? Eller bør det være et valgfag for spesielt interesserte. Hvorfor lærer vi ikke samisk på skolen? Er ikke samisk en større kulturskatt enn nynorsk? Vi har et urspråk i Norge som står i fare for å dø ut. Skal vi ta vare på nynorsken må vi ta vare på samisk også.

Mange mener at nynorsk er ikke til å holde ut med, men det er også noen positive sider ved det. Jeg har kommet på 4 gode grunner for å lære nynorsk;
1: sidemål gir oss frihet til å velge; skolen skal gi oss kunnskap til å gjøre riktige valg i samfunnet og lære oss å bli selvstendige, hvilket språk en vil bruke resten av livet er et viktig valg å ta. Når du har lært både sidemål og bokmål, har du frihet til å velge selv hvilket språk du vil bruke.
2: sidemålsundervisning gir større språkkunnskaper; resultat fra forskning tyder på at en blir bedre i språk ved å lære flere språk. Sidemål gir oss ikke mindre, men mer språkkunnskap. Nordmenn er de i Skandinavia som skjønner andre skandinaviske språk best. Detter henger trolig sammen med at vi har 2 skriftspråk som alle lærer.
3: nynorsk er norsk; nynorsk er det eneste språket som bygger på de norske dialektene. Dialektene våres har utviklet seg fra gammelnorsk, og derfor er det en sammenheng mellom eldre språk og slik vi snakker i dag. Derfor er nynorskopplæringa helt avgjørende for å kalle nynorskfaget for norsk.
4: du får bruk for nynorsk; over en halv million mennesker bruker nynorsk. Nynorsk er i bøker, aviser, teater, kommuner - på mange ulike områder over hele landet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har regnet ut at en halv million arbeidsplasser krever at du kan nynorsk.
Disse 4 punktene viser at det er ikke bare negativt med nynorsk, for å trekke en full konklusjon kan man ikke bare se ting fra den ene siden men fra alle synspunkter.

I dag finnes det språk som få har hørt om eller ingen, da er det snakk om språk som er så forskjellig fra det normale tale at ingen orker eller gidder å bry seg om det. Et eksempel på dette er "scottish gaelic", som er urspråket i Skottland. I dag er det bare rundt 200-300 som snakker dette språket. Er det virkelig så viktig å bevare ett språk som er på randen av undergang? Og hvorfor? Det er ikke et spørsmål som man kan svare på rappen men må tenke seg godt om. Dette kan sammenlignes med dialekter, bevaring av identiteten til ett folk. Ved å ha en egen identitet gjennom sitt språk eller sin dialekt så skiller man seg ut fra mengden. man blir ikke usynlig og når man snakker så hører andre at man er ikke som alle andre. Dette er noe mange føler sterkt for og ønsker å bevare. Man blir ikke den normale mannen i gata, man blir nordlendingen, trønderen eller sørlending. I dag er det viktig å bevare språket til et lite folk. Ikke bare for at det snart blir visket bort men fordi det skaper en identitet, og som forteller hvem de er. Så en endelig konklusjon ville vært noe som dette; Purisme betyr å renske språket, men til hvilken grad? Skal det renskes og renskes helt til alt er likt? Gleden ved å ha en identitet som forteller hvor du kommer fra er noe man må ta vare på. Språk og dialekter gjør dette og må bevares. Hva er det egentlig som er så problematisk med å ha flere dialekter og språk, spesielt når de til og med ligner på hverandre. Vi skjønner hverandre selv om en fra nord - Norge kommer til Oslo.
 
Prijavite se ili registrujte da biste poslali poruku.

Back
Top